Vinter: den kaldeste og mørkeste årstiden mellom høst og vår. Av norrønt vetr som kommer fra germansk *wintr- av usikker opprinnelse. *Wintr- er blitt forbundet med: • keltisk *windo-, derav bretonsk gwenn «hvit».

Vinteren kan symbolisere alderdom og død, men også de ukjente sidene av personligheten. I alderdommen gjenoppstår barndommens tider, som en del av et universelt kretsløp og i en åndelig syklus.
Både i dikt og i fortellinger som omhandler vinter er det lite positivt å finne.
Hans Børli skriver mange dikt om vinteren og snø ikke mye positivt å finne der heller. Kanskje ikke så rart, han var gammel skogsarbeider og så nok for det meste slitet som var den gangen alt foregikk med håndkraft.

Det var nok djupsnøen som de måtte base i som han hatet så inderlig, men derimot om snø i luften så har han skrevet dette fine diktet.